Sjøspeiderbåt 1966-1996
Ellen K. Henriksen

Speiderskøyta Ryvingen runder Dyna fyr på vei hjem fra tokt i England og Skottland sommeren 1987 (bilde fra Aftenposten).

Olav Saastad, en ildsjel i 1. Sinsen sjøspeidergruppe, var med på å hente Ryvingen på Flekkerøy våren 1966. Den ble gitt til sjøspeiderne som en gave fra losvesenet. Overtakelsen ble ordnet av sosialdepartementet, som har ansvar for frivillige organisasjoner som f.eks. speiderbevegelsen. Det var en av mødrene til speiderguttene, fru Brinck, som var drivkraften i prosjektet og utnyttet sine mange kontakter til fordel for speiderne og Ryvingen.

Da de hentet båten på Flekkerøy, hadde den ligget i opplag i et drøyt år. Maskinen (Rapp glødehodemotor, den som ble satt inn i 1928) varødelagt, så båten ble tauet inn til Oslo. Saastad forteller at båten var blåmalt og hadde styrehus og to master. Mastene var egentlig ikke beregnet for seiling; mesanmasten var nærmest bare en flaggstang.

Den defekte motoren ble umiddelbart (i 1966) skiftet ut med den 90 hestekrefters Bedford’en som båten fremdeles har i dag.

I 1976 ble en større rehabilitering foretatt på Elingårdskilen båtbyggeri på Onsøy i Østfold (det var her båten i sin tid ble bygd). Skroget ble lappet, noen spanter og en del hud skiftet ut. En jernkjøl ble montert på fordi man mente at båten lå for høyt i vannet og at blyballasten på 5 tonn ikke var nok. Nye dekksbjelker og nytt teakdekk (det samme som vi har i dag) kom på, og det ble laget en hytte over salongen.

En av de gamle dekksbjelkene (den som lå over nedgangen til salongen) hadde båtens tonnasje (LDT 12) og andre opplysninger innfelt. I følge Olav Saastad var det dessverre ingen som tok vare på denne gamle bjelken. Fremre del av cockpiten fikk et overbygg som var åpent bakover, et såkalt «doghouse». Rehabiliteringen ble dyrere enn ventet. For å spare penger skulle speiderne innrede båten selv. Dette ble imidlertid ikke så veldig vellykket.

Neste store ombygning ble gjort i 1986/87, denne gangen ved Risør trebåtbyggeri (Elingårdskilen var i mellomtiden nedlagt, og man hadde dessuten ikke vært riktig fornøyd med arbeidet som ble utført der). I Risør ble innredningen revet og ny innreding (dagens) bygget.

Som speiderbåt var Ryvingen moderfartøy for tre 20 fots «speiderslupper» (spesialdesignet for speiderbruk!): Havørn, Havhauk og Tjeld. De ble ofte slept av Ryvingen.

Høydepunktet hvert år var den 10 dagers sommerleiren på Store Færder. Her lå Ryvingen på bøye i bukta, mens sluppene kunne gå helt til land. Speiderne øvde seg i diverse speiderferdigheter og sjømannskap, f.eks. tauarbeid, seilteori, sjøveisregler, førstehjelp osv.

Ryvingen var på flere større turer som sjøspeiderbåt. I 1987 gikk turen til England med speidere helt ned til ca. 12 års alder. Sommeren etter var båten i Kiel, og den har også seilt gjennom Gøta kanal til Stockholm og Østersjøen og besøkt Åland. Ved Nordkapp-turen i 1988 var speideraktiviteten i 1. Sinsen begynt å avta.